Jorden kalles ofte «den blå planeten», fordi den er den eneste planeten i solsystemet vårt som i stor grad er dekket av vann. Man antar imidlertid at en rekke måner, blant annet Saturns gigantiske måne Titan, har hav under overflaten. Ledetråden til at det finnes et underjordisk hav på Titan, stammer fra oppdagelsen av store tidevannsbevegelser.
Alle som besøker kysten, kjenner til tidevannet – hvordan havnivået stiger og synker to ganger hver dag. Mindre åpenbare er tidevannene som får jordskorpen til å heve og senke seg noen titalls centimeter. Disse tidevannene skyldes den samlede tyngdekraften fra Månen og Solen på Jorden. Tidevannet på Titan oppstår på en lignende måte. Men denne gangen er det Saturns tiltrekningskraft som får månen til å endre form i løpet av sin 16-dagers bane rundt planeten.
Titans formendring er blitt oppdaget ved nøye sporing av romfartøyet Cassinis bane når det flyr tett forbi månen. Forskjeller i måten Titan påvirket Cassini på, viste at månens gravitasjonskraft – og dermed dens form – hadde endret seg svært litt. På det fjerneste punktet, når Saturns tiltrekningskraft er svakest, er Titan nesten sfærisk, som en fotball. Når månen er nærmest Saturn, blir den strukket ut slik at den ligner mer på en rugbyball.
De påfølgende tidevannskreftene fører til at Titans overflate hever seg og senker seg med mer enn 10 meter. Denne variasjonen er imidlertid mye større enn man ville forvente dersom månen var helt gjennomgående fast. Dette tyder på at den har et underjordisk hav, muligens 250 km dypt, under et islag som er rundt 50 km tykt.
