ESAs fantastiske Rosetta-oppdrag har fått en spennende avslutning med et kontrollert krasj mot kometen den hadde studert! Sondens kamera fortsatte å ta bilder under nedstigningen, og høyteknologiske sensorer studerte kometens gass og støv nærmere enn noensinne. Informasjonen som ble samlet inn i disse siste øyeblikkene, ble sendt tilbake til ivrige forskere på Jorden like før Rosetta landet på kometens overflate.
Dette markerer slutten på en av de mest forbløffende romfartøyene som noensinne er sendt ut i verdensrommet. Rosetta ble skutt opp i 2004 og har tilbakelagt nesten 8 milliarder kilometer, blant annet ved å kretset rundt Jorden tre ganger, rundt Mars én gang og suset forbi to asteroider! Den ble det første romfartøyet noensinne som gikk i bane rundt en komet (offisielt kalt komet 67P/Churyumov-Gerasimenko), og i november 2014 satte den vellykket ned en lander, kalt Philae, på kometens overflate.
Beslutningen om å avslutte Rosetta-oppdraget var ikke lett for oppdragets forskere. Men sonden befinner seg nå langt ute i solsystemet vårt, og beveger seg stadig lenger bort. Snart vil den være så langt fra Solen at det vil være lite lys til å drive solcellepanelene. Å avslutte oppdraget ved å la Rosetta krasje inn i kometen betydde én sjanse til å gjøre forbløffende oppdagelser!
Rosetta har allerede avslørt mange hemmeligheter. Den oppdaget at kometen har en merkelig form, som skyldes at to mindre kometer kolliderte og smeltet sammen i solsystemets tidlige historie. Denne uvanlige formen gir kometen årstider og påvirker hvordan støv beveger seg over kometens overflate. Analyser av gasser som kommer fra kometen har vist at den ble dannet i et svært kaldt område av rommet. Rosetta har til og med funnet ut at kometer som 67P/Churyumov-Gerasimenko kan ha vært i stand til å bringe med seg noen av de ingrediensene som var nødvendige for at livet skulle oppstå på Jorden for lenge siden.
Rosetta-oppdraget har samlet inn så enorme mengder data om kometen at ESA-forskerne på Jorden vil bruke mange år på å studere dem og forstå alt det Rosetta har observert. Kanskje er dette egentlig ikke slutten på oppdraget, men snarere begynnelsen!
Et interessant faktum: Rosetta-oppdraget ble oppkalt etter Rosettasteinen – en inngravert steinplate som hjalp oss med å forstå gamle språk!
