Saturn er den sjette planeten regnet fra Solen. Man trodde at den var den fjerneste av planetene helt til teleskopet ble oppfunnet.
Saturn er den nest største planeten etter Jupiter og består hovedsakelig av de lette gassene hydrogen og helium. 764 jordkloder ville få plass inne i Saturn, men gassgiganten veier bare 95 ganger så mye som vår steinplanet. Hvis man kunne legge alle planetene i et basseng med vann, ville Saturn være den eneste som ville flyte.
Til tross for sin størrelse fullfører Saturn en rotasjon på litt over 10 timer. Rotasjonen er så rask at planeten buer seg utover ved ekvator, slik at den ser ut som en ball som er blitt klemt sammen.
I et teleskop fremstår Saturn som blekgul. Planeten har ingen fast overflate, så det vi ser er skyer som fremstår som lyse og mørke bånd. Disse skyene blåses rundt av svært sterke vinder. Mye av varmen som driver disse vindene kommer fra planetens indre. Over skytoppene ligger et flatt, skiveformet ringsystem.
Mye av det vi vet om Saturn stammer fra NASA-ESA-oppdraget Cassini-Huygens. Cassini-sonden har vært i bane rundt planeten siden 1. juli 2004. Den har utforsket mange av Saturns måner, spesielt Titan, som er like stor som en planet. Den har også sendt tilbake svært detaljerte bilder og andre data om Saturns tordenvær, de tusenvis av isringene og magnetfeltet.
Den 14. januar 2005 landet den europeiske Huygens-sonden med fallskjerm på Titans skjulte overflate. Det var den første myke landingen på en annen planetmåne (bortsett fra vår egen måne). Det viste seg at den oransje månen Titan var en merkelig, iskald verden der metanregn fyller innsjøer og elver.
