Har du noen gang fått solbrenthet? Denne brenningen i huden skyldes ultrafiolett (UV) lys fra solen. Alvorlig solbrenthet er ikke bare smertefullt, men kan også føre til hudkreft.
Heldigvis blir nesten all skadelig UV-stråling absorbert av et lag med ozongass 20–50 km over jorden. Ozon er imidlertid en form for oksygen som lett kan ødelegges av visse menneskeskapte kjemikalier.
I 1987 ble de ledende industrilandene enige om å fase ut disse kjemikaliene. Likevel har satellittmålinger vist at uttynningen av ozonlaget har fortsatt over Antarktis. Ozonhullet nådde en rekordstørrelse i 2000, da det dekket nesten 30 millioner kvadratkilometer, omtrent like stort som det nordamerikanske kontinentet. I 2006 forsvant en enda større mengde ozon fra atmosfæren, selv om hullet var litt mindre.
Det har også oppstått mindre ozonhull over Arktis. Disse hullene fører til at mer UV-stråling når tettbefolkede områder i Europa.
ESA-satellitter som MetOp og Envisat spiller en sentral rolle i forskningen på ozonhullet. De gjør det mulig for forskere å overvåke hullets størrelse og få mer kunnskap om hva som får det til å vokse eller krympe.
Europas første værsatellitt i polær bane, MetOp-A, er utstyrt med et avansert instrument for overvåking av ozon. Envisat har tre instrumenter som kan undersøke ozon og de forurensende stoffene som bryter ned ozonet i den øvre atmosfæren.
