De fleste asteroider er så små og ligger så langt unna at vi bare kan se dem som bittesmå lyspunkter. De oppdages ved at de beveger seg foran de ‘faste stjernene’ på nattehimmelen. Vi lærer mer om dem ved å bruke store teleskoper til å studere lyset de reflekterer.
Men selv Hubble-romteleskopet klarer ikke å avsløre særlig mye om dem. En av de mest interessante asteroidene er den metallrike Vesta. Bildene fra Hubble viser en ganske rund himmellegeme med et stort nedslagskrater.
Noen asteroider som passerer tett forbi Jorden, har blitt undersøkt med radar. Radarekkene fanges opp av store radioteleskoper og brukes til å fastslå deres form og størrelse.
Noen få asteroider har blitt undersøkt nærmere av romfartøy som har besøkt dem. Bildene viser objekter med mange kratere, noe som tyder på at de har blitt utsatt for kollisjoner gjennom milliarder av år. I 2000 ble NEAR Shoemaker det første romfartøyet som gikk inn i bane rundt en asteroide. Romfartøyet avsluttet sin levetid med en historisk landing på Eros, en av de største asteroider i nærheten av Jorden.
ESAs romfartøy Rosetta har også fløyet forbi to asteroider i hovedbeltet – Steins og Lutetia – på vei mot en komet. Med en diameter på rundt 130 km var Lutetia den største asteroiden som hittil har blitt besøkt av et romfartøy. ESA undersøker også metoder for å avlede en asteroide som er på vei mot Jorden.
