For en tilfeldig forbipasserende utenomjording ville Jorden fremstå som en vannverden, i stor grad dekket av hav og skyer. Uten denne dyrebare væsken ville det ikke finnes liv på Jorden. Det er imidlertid fortsatt mye vi ikke vet om planetens vann og hvordan det påvirker vær og klima. ESAs neste Earth Explorer-oppdrag, kjent som SMOS, forventes å gi noen svar.
Vann er det eneste naturlige stoffet som kan forekomme på jorden som gass, væske eller fast stoff. Når det varmes opp av solen, fordamper vannet og blir til gass (vanndamp). Denne gassen stiger opp og avkjøles, og danner skyer og regn. Regnet faller tilbake til jordoverflaten og fullfører vannkretsløpet.
Selv om det meste av vanndampen kommer fra havene, stammer omtrent en tidel fra planter og fordampning fra jorda. Blir jorda imidlertid for våt, kan det føre til flom og jorderosjon. Er det for lite fuktighet, blir landet til en ørken. Foreløpig finnes det få målinger av jordfuktighet, men dette er i ferd med å endre seg med lanseringen av SMOS.
Satellitten skal også måle saltinnholdet (‘saltholdigheten’) i havene og lete etter områder som er betydelig saltere og dermed har større tetthet. Slike forskjeller påvirker havstrømmene, som igjen påvirker vær og klima.
SMOS er utstyrt med et spesialinstrument for å måle både jordfuktighet og saltinnhold i havet. 69 mottakere på Y-formede armer skal måle mikrobølgestråling fra overflaten. De vil kunne registrere jordfuktighet på så lite som 4% – tilsvarende én teskje vann i en håndfull tørr jord. I løpet av en treårig oppdragstid vil den lage de første globale kartene over jordfuktighet og havets saltholdighet, laget fra rommet.
