ESA har observert Jorden fra verdensrommet helt siden oppskytingen av sin første Meteosat-værsatellitt i 1977. Siden denne vellykkede første oppdraget har en hel serie av Meteosat-satellitter, samt ERS-1, ERS-2 og Envisat, gitt oss enorme mengder data om Jorden, dens klima og det skiftende miljøet.
Det er svært viktig at vi fortsetter å lære mer om planeten vår hvis vi skal forstå jordsystemet og dets prosesser, slik at vi kan forutsi hvilke konsekvenser et klima i endring kan få. Satellitter kan hjelpe oss med å skaffe denne kunnskapen:
-
GOCE: ESAs tyngdekraftsoppdrag
GOCE har samlet inn informasjon om Jordens tyngdekraft med større detaljrikdom enn noensinne. Dataene brukes til å studere havstrømmer, endringer i havnivået, høyden på landoverflaten og dybden på fjellgrunnene.
-
SMOS: ESAs vannoppdrag
SMOS måler jordfuktighet og saltinnholdet i havet, og bidrar til å gi oss en bedre forståelse av prosessene mellom jordoverflaten og atmosfæren, samt til å forbedre våre vær- og klimamodeller.
-
CryoSat: ESAs isoppdrag
CryoSat overvåker svært små endringer i tykkelsen på isen som flyter i havene og i tykkelsen på de enorme ismassene som dekker Grønland og Antarktis. Disse målingene gir oss en bedre forståelse av sammenhengen mellom is og klima.
-
Swarm: ESAs magnetfeltoppdrag
Swarm, som skal skytes opp i år, er en konstellasjon bestående av tre satellitter som skal foreta nøyaktige målinger av de magnetiske signalene som kommer fra jordens kjerne, mantel, jordskorpe, havene og høyt over oss i magnetosfæren.
-
ADM-Aeolus: ESAs vindoppdrag
ADM-Aeolus, som skal skytes opp i 2015, skal observere vindforholdene over hele verden og gi oss svært viktig informasjon som kan bidra til å forbedre værmeldingene.
-
EarthCARE: ESAs oppdrag for å kartlegge skyer og aerosoler
Den europeisk-japanske EarthCARE-misjonen, som skal skytes opp i 2015, vil gi oss bedre innsikt i Jordens strålingsbalanse i klima- og værvarslingsmodeller.
-
Sentinel-oppdrag
Det utvikles for tiden en ny serie satellitter kalt Sentinels. Disse «øynene i himmelen» vil sende tilbake enorme mengder data om jordens overflate og atmosfære. Denne informasjonen vil bli brukt av det europeiske programmet «Global Monitoring for Environment and Security» (Copernicus).
-
Meteosat
Meteosat-satellittene er Europas værsatellitter. De observerer skyer, land, hav, snø og is både om dagen og om natten, og kartlegger klimaet samt samler inn data som hjelper meteorologene med å gjenkjenne og forutsi farlig vær.
-
MetOp
MetOp-romfartøyet kartlegger nesten hele planeten to ganger om dagen. Takket være sine elleve instrumenter sender det tilbake svært detaljerte og nøyaktige data om skyer, temperatur, luftfuktighet, ozon, vind over havoverflaten og annen nyttig meteorologisk informasjon.
