Folk i gamle tider var redde for kometer – man sa at de brakte ulykke eller varslet katastrofer. I dag vet vi at kometer er små isverdener som er rester fra planetdannelsen. Man antar at det finnes milliarder av kometer i utkanten av solsystemet, utenfor Plutos bane.
De fleste kometer er så små og ligger så langt unna at vi ikke kan se dem, selv ikke med de største teleskopene. Men vi kan se dem når de beveger seg innover mot Solen og danner haler av gass og støv. (Ordet ‘komet’ betyr «hårete stjerne».)
Solens varme får isen til å gå over i gassform, som strømmer millioner av kilometer ut i verdensrommet. Til tross for sin lengde er støvpartiklene de inneholder ikke større enn sandkorn.
Noen kometer bruker bare noen få år på å kretsløpe rundt Solen. Noen – som Halleys komet – bruker mye lengre tid. Andre dukker opp én gang og blir aldri sett igjen. ESAs romfartøy SOHO har blitt brukt til å oppdage tusenvis av små kometer som flyr svært nær Solen. Mange av dem krasjer inn i Solen eller blir revet i stykker av dens sterke tyngdekraft.
I 2014 vil det europeiske romfartøyet Rosetta skrive historie ved å gå inn i bane rundt en komet og slippe ned en landingsfartøy på overflaten.
