Flytt dere, Frankrike, Italia og Tyskland. I verden av robotfotball er Østerrike konge. Denne 21. århundrets form for fotball er på alles lepper ved Institutt for robotvitenskap, eller mekatronikk, ved Teknisk universitet i Wien i Østerrike. Men minirobotene som er så flinke til sport, har også et mye mer alvorlig formål.
Hittil har roboter beregnet på bruk i verdensrommet ikke blitt utstyrt med noen form for intelligens. Enheter som den europeiske robotarmen er helt avhengige av en menneskelig operatør. I motsetning til dette er minifotballspillerne trent til å være smarte og har flere ulike programvarenivåer. Strateginivået definerer robotens posisjon og rolle – for eksempel ved å gi den beskjed om å forsvare målet. Det neste nivået styrer komplekse bevegelser.
Av denne grunn har robotfotballspillerne blitt valgt ut av ESAs Advanced Concept Team til å delta i et japansk-europeisk prosjekt kalt ‘Furoshiki’. Ideen går ut på å spenne et enormt nett mellom fire satellitter i bane rundt jorden for å produsere solenergi. Miniroboter skal klatre over dette nettet for å feste solceller på plass.
I et forsøk i vektløs tilstand som fant sted i januar 2006, fikk to Roby Junior-roboter i oppgave å klatre over et “svevende” stykke nett. Den ene roboten klarte oppgaven i 30 sekunder og kravlet mer enn to meter. Denne beskjedne suksessen kan en dag føre til utviklingen av smarte, robuste roboter som ikke lar seg skremme av det fiendtlige miljøet i verdensrommet. Én ting er sikkert: De første menneskene på Mars vil ikke være alene.
