Det europeiske romoperasjonssenteret (ESOC) er koblet til et verdensomspennende nettverk av bakkestasjoner.
Etter en oppskyting sendes data fra satellitten til disse bakkestasjonene og deretter videre til ESOC. Denne informasjonen brukes til å beregne banen og overvåke satellittens tilstand 24 timer i døgnet, syv dager i uken.
Nettverket omfatter en rekke store stasjoner i Europa og Australia, blant annet Kiruna i Sverige, Redu i Belgia samt Villafranca og Cebreros i Spania.
Det er bygget noen mindre stasjoner i andre deler av verden, blant annet i Kourou – Europas romhavn i Sør-Amerika – og på øya Santa Maria i Portugal. Disse brukes hovedsakelig under oppskytingen og de første fasene av et oppdrag.
I 2003 ble det bygget en ny 35 meter høy antenne i New Norcia, nær Perth i Australia. Denne gigantiske parabolen, som veier 120 tonn, er utformet for å kommunisere med romfartøy i det ytre rom, som Rosetta og Mars Express. Overflaten er ekstremt glatt, uten ujevnheter som er høyere enn 0,3 mm. I 2005 ble det bygget en lignende antenne i Cebreros i Spania, og i 2012 vil en ny antenne bli en del av nettverket i Malargüe i Argentina.
Bakke-stasjonene er konstruert for å operere på ulike radiofrekvenser, tilsvarende de som brukes av mobiltelefoner. De er så følsomme at de kan fange opp signaler med samme styrke som en vanlig lyspære, selv om de kommer fra et romfartøy som befinner seg millioner av kilometer unna.
