Astronomer over hele verden venter spent på oppskytingen av en Ariane 5-rakett som skal frakte to banebrytende ESA-satellitter oppkalt etter berømte europeiske forskere: Planck og Herschel. Som tidsmaskiner fra det 21. århundret vil disse toppmoderne romobservatoriene se tilbake i tiden og hjelpe forskerne med å avdekke hemmelighetene bak hvordan stjerner, galakser og selve universet ble til.
Herschel blir det største teleskopet som noensinne er skutt opp i rommet. Kjernen i teleskopet utgjøres av et 3,5 meter bredt hovedspeil – som er mye større, men lettere, enn speilet som brukes i Hubble-romteleskopet. Observatoriet, som veier 3,4 tonn, er oppkalt etter den tysk-britiske astronomen William Herschel, som skrev historie ved å oppdage usynlig infrarødt lys (som vi opplever som varme) i år 1800. Tre instrumenter på det moderne Herschel-teleskopet skal i minst tre år undersøke skyer av kaldt støv, der stjerner blir født, og fjerne galakser som lyser sterkt i det infrarøde spekteret.
Ved siden av Herschel vil det være en satellitt som er utformet for å se tilbake til tidens begynnelse. Romfartøyet, som er oppkalt etter den tyske fysikeren Max Planck, veier 1 900 kg og skal undersøke de svake ekkoene som ble igjen etter universets fødsel i Big Bang. Disse ekkoene viser seg som temperaturvariasjoner på noen få milliondeler av en grad. For å kunne oppdage og kartlegge denne usynlige mikrobølgestrålingen må Plancks to detektorer nedkjøles til -273 grader Celsius. I løpet av en periode på omtrent 15 måneder vil observatoriets 1,5 m store hovedspeil fange opp den ekstremt svake strålingen, som begynte sin reise mot Jorden for rundt 14 milliarder år siden.
