For rundt 20 000 år siden var store deler av Europa, Asia, Nord- og Sør-Amerika dekket av enorme iskapper, hver flere kilometer tykke. Siden den gang har isen gradvis smeltet, og iskappene har trukket seg tilbake. I dag finnes de eneste ismassene på jordens landmasser i Antarktis og Grønland. Noe is forekommer også som isbreer i fjellområder og som flytende isflak i Polhavet og rundt Antarktis.
Ved første øyekast virker disse avsidesliggende restene fra forrige istid å ha liten betydning for de fleste av oss i dag. Imidlertid kunne ingenting være lenger fra sannheten. Mange forskere mener at jorden vår blir varmere som følge av klimagassene vi slipper ut i atmosfæren. Hvis jorden blir varmere, vil ismassene begynne å smelte, noe som vil føre til at havnivået stiger, kanskje med flere meter innen utgangen av dette århundret. En slik økning vil føre til omfattende oversvømmelser i lavtliggende kystområder og true mange store byer.
Observasjoner fra rommet tyder på at deler av de store ismassene begynner å smelte raskere. Samtidig har nyere satellittbilder også vist at uvanlig store områder med havis har smeltet i løpet av den arktiske sommeren. Selv om havnivået ikke vil bli påvirket av smeltingen av den flytende isen, vil det skje andre viktige miljøendringer. For eksempel fungerer ismassene som et speil som reflekterer sollys og kjøler ned jorden. Hvis isen forsvinner, vil jorden sannsynligvis bli varmere, og det kan oppstå store klimaendringer. Dyrelivet i polarområdene kan også bli hardt rammet.
