Det finnes ulike måter å skyte opp og fly gjenbrukbare romfartøyer på.
Romfergen bruker sine egne motorer, sammen med to kraftige faststoffraketter, for å løfte seg fra bakken. Dette kalles noen ganger ‘single stage to orbit’.
Et problem med romfartøy av typen romferge er vekten som drivstoff og rakettmotorer tilfører. Likevel må romfergen returnere til Jorden som et seilfly. Den har ingen jetmotorer og kan ikke fly rundt for å gjøre et nytt forsøk dersom den bommer på rullebanen.
En måte å redusere størrelsen på romfartøyet på er å la det bli fraktet på ryggen en del av veien. Et stort fly kan for eksempel frakte et romfly opp til en høyde på 10 km. Når det befinner seg over det meste av atmosfæren, slippes romflyet løs.
Det er også mulig å bruke en rakett til å skyte opp et gjenbrukbart romfartøy. Tidlig på 1990-tallet undersøkte ESA muligheten for å skyte opp et lite romfly kalt Hermes på toppen av Ariane-5-raketten.
En annen måte å redusere vekten på kan være å ta i bruk en ny generasjon motorer som utnytter luften i atmosfæren i den første delen av oppstigningen. Først når fartøyet når verdensrommet, vil det skifte til rakettdrift ved hjelp av oksygenet om bord. Det vil imidlertid ta mange år før slike motorer blir en realitet.
