ESA for barn

ESA søker forslag til navn på den neste europeiske romferden til ISS

ESA astronaut Christer Fuglesang during STS-128 preflight training
ESA-astronauten Christer Fuglesang under opplæringen før oppskytningen av STS-128
Åpne bildet

Etter suksessen med en tidligere konkurranse om å finne et navn til OasISS-oppdraget, ber ESA nå europeerne om å komme med forslag til et navn på det neste oppdraget til Den internasjonale romstasjonen, der ESA-astronauten Christer Fuglesang skal delta.

Fuglesang skal delta i den 11 dager lange STS-128-oppdraget til ISS som oppdragsspesialist. Oppskytingen er foreløpig planlagt til 6. august 2009 med romfergen Atlantis, og dette blir Fuglesangs andre romferd.

Ved ankomsten til romstasjonen vil Fuglesang møte ESA-astronauten Frank De Winne, som nå er medlem av den faste besetningen på ISS-ekspedisjon 20. Når Fuglesang ankommer, vil romstasjonen være bemannet av et seksmannsmannskap som består av astronauter fra fire ulike romfartsorganisasjoner: ESA, NASA, Roscosmos og det kanadiske romfartsbyrået.

STS-128 preflight training
Opplæring før oppskytningen av STS-128

I tillegg til å gjennomføre vitenskapelige eksperimenter og jordobservasjonsaktiviteter, skal Fuglesang utføre to av de tre planlagte romvandringene. Fuglesang vil også ha ansvaret for Multi-Purpose Logistics Module (MPLM), en italienskutviklet lastmodul som brukes til å frakte last, for eksempel vitenskapelige utstyr og oppbevaringshyller, mat, klær og vann, til stasjonen. MPLM vil bli fraktet til ISS i lasterommet på romfergen Atlantis: Når den ankommer romstasjonen, vil den bli overført med en robotarm fra romfergens lasterom og festet til ISS som en trykkregulert modul, slik at besetningen får tilgang til å laste av lasten.

Konkurransen er åpen for alle borgere og innbyggere i ESA-medlemslandene*. Det vinnende navnet blir det offisielle europeiske navnet på Fuglesangs romferd, og vinneren vil motta en ramme med romferdens logo, signert av europeiske astronauter.

Slik deltar du

Navnet må gjenspeile følgende aspekter:

  • Europa utforsker verdensrommet. Mennesket er av natur en oppdager. Europa har en lang tradisjon for å utforske Jorden og vil leve opp til forventningene når det gjelder utforskningen av verdensrommet.

  • ESA samarbeider med internasjonale partnere innen romforskning
    ISS er et utmerket eksempel på internasjonalt samarbeid. Ved å bidra med personell og moduler bekrefter ESA sitt engasjement for å samarbeide med sine internasjonale partnere også i fremtidige romforskningsoppdrag

  • Europa har sitt eget Columbus-laboratorium permanent i rommet. Europa bruker Columbus-laboratoriet på ISS til forskning, teknologi og utdanning til fordel for livet på jorden.

Klikk HER for mer informasjon om vilkårene for denne konkurransen.