Skyer av kvelende smog; strender dekket av olje; elver som har blitt røde av kjemikalier. Alt dette er åpenbare eksempler på forurensning.
Imidlertid er ikke alle former for forurensning lett å se. For eksempel kan usynlige gassskyer sveve over byene våre. De kan forårsake astma og luftveisplager. De kan også drepe trær.
Et annet problem er å finne ut hvor stort det berørte området er. Vind kan blåse forurensende stoffer over tusenvis av kilometer, fra den ene siden av et hav til den andre. Kjemikalier som strømmer ned store elver kan forurense mange land på veien mot havet.
Så er det problemet med å finne ut hvem som har skylden.
Satellitter er viktige verktøy i denne uendelige kampen for å holde planeten ren. Rombaserte instrumenter kan oppdage skadelige gasser og kjemisk avfall som slippes ut fra industrien, kraftverk og trafikken.
Satellitter kan lokalisere forurensningskildene, følge forurensningen mens den beveger seg gjennom luften og se hvor den havner. De kan også undersøke havets farge og oppdage oljeutslipp til sjøs, både om dagen og om natten.
Fra hundrevis av kilometer over jorden bidrar disse “spionene i himmelen” til å identifisere de største utslippskildene og mottakerne av forurensning over hele verden.
