Vi kan ikke se noe av det som skjedde i løpet av universets første 300 000 år. Forskere prøver å finne ut av det ut fra sin kunnskap om atompartikler og ved hjelp av datamodeller.
Det eneste direkte beviset på selve Big Bang er et svakt skinn i rommet. Romfartøy og teleskoper festet til ballonger oppfatter dette som et ujevnt mønster av litt varmere og litt kjøligere gass rundt oss. Disse bølgene viser også hvor hydrogenskyene var litt tettere.
Etter hvert som millioner av år gikk, trakk de tette områdene til seg materie fordi de hadde større tyngdekraft. Til slutt, omtrent 100 millioner år etter Big Bang, ble gassen varm og tett nok til at de første stjernene kunne dannes.
Det ble dannet nye stjerner i et tempo som var 10 ganger høyere enn i dagens univers. Store stjernehoper utviklet seg snart til de første galaksene.
Hubble-romteleskopet og kraftige jordbaserte teleskoper begynner nå å oppdage galakser som ble dannet omtrent en milliard år etter Big Bang. Disse små galaksene lå mye nærmere hverandre enn galaksene gjør i dag. Kollisjoner var vanlige. Akkurat som to flammer som beveger seg mot hverandre, smeltet de sammen til større galakser. Vår egen galakse, Melkeveien, ble til på denne måten.
