Neptun ble oppdaget i 1846 av Johann Galle, en astronom ved Berlin-observatoriet. Galle visste hvor han skulle lete takket være beregningene til den franske matematikeren Urbain Le Verrier. Både Le Verrier og John Adams i England hadde innsett at en usynlig planet påvirket Uranus’ bane, noe som førte til at den enten bremset opp eller økte farten.
Neptun viste seg å være nesten en identisk tvilling av Uranus. Den er 57 ganger større enn Jorden, men roterer ganske raskt – en dag varer bare 16 timer og 7 minutter. Den gjennomsnittlige avstanden til Solen er omtrent 4 500 millioner km, og ett år på Neptun varer i nesten 165 jordår.
I likhet med Uranus har den en atmosfære bestående av hydrogen, helium og metan. Dens indre består av is, med en mulig steinkjerne. Selv om atmosfæren er svært kald (-220 grader C), har den blå planeten svært sterke vinder og voldsomme stormer. Voyager 2 tok bilder av en enorm flekk på størrelse med Jorden.
Neptun har minst fem mørke, smale ringer (oppkalt etter Galle, Le Verrier, Adams og andre som bidro til oppdagelsen av planeten).
Den har 13 kjente måner. Den desidert største er Triton, en isverden som er større enn Pluto. Triton er svært kald, så den tynne atmosfæren har frosset fast til overflaten. Den har imidlertid mange aktive isvulkaner som spruter ut skyer av gass og støv. Triton er også uvanlig fordi den beveger seg “i feil retning” (øst til vest) rundt Neptun. Den ser ut til å ha blitt fanget av Neptuns tyngdekraft for lenge siden.
