Med utgangspunkt i over 30 års erfaring med å sende jordobservasjonssatellitter i bane utvikler ESA nå fem nye typer romfartøyer, kjent som Sentinel-satellitter. Hver Sentinel-oppdrag består av to identiske satellitter for å sikre maksimal dekning av jorden.
Disse «øynene i himmelen» vil sende tilbake enorme mengder data om jordens overflate og atmosfære. Denne informasjonen vil bli brukt til å dekke de operative behovene i Copernicus-programmet.
Sentinel-1 er et radarbasert bildesystem som kan operere i all slags vær, både dag og natt. Blant de mange oppgavene er overvåking av havisen i Arktis, kartlegging av havforurensning (for eksempel oljeutslipp), kartlegging av landbevegelser, undersøkelse av skog, vann og jord, samt støtte til katastrofehjelp. Den polgående Sentinel-1A-satellitten ble skutt opp 3. april 2014. Dens tvilling, Sentinel-1B, ble skutt opp to år senere, 25. april 2016.
Sentinel-2 er et annet par satellitter i polær bane. De vil levere detaljerte optiske bilder av vegetasjon, jord- og vanndekke, samt kystområder. Sentinel-2A ble skutt opp 23. juni 2015. Sentinel-2B ble skutt opp 7. mars 2017.
De ulike instrumentene om bord på Sentinel-3 skal måle havoverflatens høyde, temperaturen på land og på havoverflaten samt havets farge (som skyldes bittesmå levende organismer). Sentinel-3A ble skutt opp 16. februar 2016, mens oppskytingen av Sentinel-3B er planlagt til 2017.
Både Sentinel-4 og Sentinel-5 skal overvåke luftkvaliteten, ozonlaget, solstrålingen og klimaendringene. Sentinel-4 vil bestå av flere instrumenter om bord på to Meteosat Third Generation-værsatellitter i bane over ekvator.
Sentinel-5-instrumentene skal monteres på en MetOp Second Generation (MSG)-satellitt i polær bane, som flyr i en mye lavere høyde enn Sentinel-4.
