Den 135. og siste romfergeoppdraget ble skutt opp fra Florida den 8. juli, med fire astronauter om bord på vei til den internasjonale romstasjonen (ISS). Over 750 000 mennesker fulgte med på starten av det historiske oppdraget. Etter at Atlantis kommer tilbake, vil verdens eneste gjenbrukbare romfartøy bli flyttet til museer.
30 år etter at romferge-æraen begynte, vil USA ikke lenger være i stand til å frakte sine astronauter ut i rommet. Flere private selskaper har begynt å utvikle kapsler og raketter som vil kunne frakte besetninger til ISS. Det er imidlertid lite sannsynlig at disse vil være operative før tidligst i 2015. På lengre sikt planlegger USA å bygge en kraftig ny rakett som vil kunne frakte et stort bemannet romfartøy til ISS og videre – i likhet med Apollo-romfartøyet som brakte mennesker til Månen.
I mellomtiden vil USA, Europa og de fleste andre land være avhengige av det russiske romfartøyet Sjøuz for å frakte astronautene sine til og fra romstasjonen. Sjøuz gjennomførte sin første flyvning i 1967. Siden den gang har det blitt oppgradert mange ganger, men den generelle utformingen er fortsatt den samme.
Under oppskytingen fra Baikonur-kosmodromen i Kasakhstan sitter den tre mann sterke besetningen inne i en liten kabin. Når de når bane rundt jorden, kan de flytte seg over til en annen modul. En servicemodul bak i romfartøyet rommer hovedmotoren, styresystemene og oksygenforsyningen. Bare besetningskabinen returnerer til jorden, hengende under en stor fallskjerm.
Det eneste andre landet som er i stand til å sende mennesker ut i verdensrommet, er Kina. Utviklingen av det kinesiske romfartøyet Shenzhou, som har en utforming som ligner svært mye på Soyuz, startet på 1990-tallet. Siden den gang har kinesiske besetninger vært i bane rundt Jorden tre ganger. Senere i år forventes et Shenzhou-romfartøy å dokke med en ny ubemannet modul kjent som Tiangong. På lengre sikt har også India og Iran planer om å bli romfartsnasjoner.
