Den første i ESAs nye serie av Sentinel-satellitter for jordobservasjon er blitt fraktet til Europas romfartsbase i Kourou i Fransk Guyana i Sør-Amerika. Etter syv år med utvikling, montering og testing skal Sentinel-1A skytes opp med en Soyuz-rakett den 3. april 2014.
Satellitten vil veie beskjedne 2,3 tonn ved oppskytingen. Sentinel-1A har en ganske uvanlig utforming, med to 10 meter lange solcellepaneler og en 12 meter lang radarantenne. Solcellepanelene og antennen vil være sammenfoldet slik at de får plass inne i beskyttelseskappen på rakettens nese. Etter at satellitten er sluppet ut i rommet, vil de bli brettet ut samtidig, men i en nøye planlagt sekvens som vil ta omtrent 10 timer å fullføre.
Når Sentinel-1A er tatt i bruk, vil det avanserte radarinstrumentet ta bilder av jordoverflaten 24 timer i døgnet, syv dager i uken, uansett om det er overskyet eller mørkt.
Data fra Sentinel-1A vil bli brukt til mange ulike formål. Den skal kartlegge endringer i havisdekket i Arktis, overvåke oljeutslipp til sjøs og oppdage skip. Den skal kartlegge skog-, vann- og jordressurser, og vil gi støtte i krisesituasjoner. Faktisk er det den eneste europeiske satellitten som er spesielt utviklet for rask respons på nødsituasjoner som flom og jordskjelv.
En annen, identisk Sentinel-1-satellitt skal skytes opp neste år. Sammen vil de videreføre den lange tradisjonen med radarundersøkelser som ERS-1, ERS-2 og Envisat har lagt grunnlaget for.
