{"id":924,"date":"2006-01-20T13:14:00","date_gmt":"2006-01-20T12:14:00","guid":{"rendered":"https:\/\/kids.esa.int\/venus\/"},"modified":"2026-10-08T00:33:50","modified_gmt":"2026-10-07T22:33:50","slug":"venus","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/venus\/","title":{"rendered":"Venus"},"content":{"rendered":"
\n

Venus er den andre planeten regnet fra Solen, s\u00e5 den befinner seg alltid ganske n\u00e6r Solen p\u00e5 himmelen. Den fremst\u00e5r som en str\u00e5lende \u201cstjerne\u201d om morgenen eller kvelden \u2013 det lyseste objektet p\u00e5 nattehimmelen bortsett fra M\u00e5nen. Gjennom et teleskop kan man se at den gjennomg\u00e5r ulike faser, akkurat som M\u00e5nen.<\/p>\n<\/div>\n

Venus skinner s\u00e5 sterkt fordi den er dekket av skyer som reflekterer mye av det innkommende sollyset. De gulaktige skyene best\u00e5r av svovel og svovelsyre.<\/p>\n

P\u00e5 mange m\u00e5ter er Venus Jordens tvilling. Den er omtrent like stor og best\u00e5r av de samme bergartsmaterialene. Den kommer ogs\u00e5 n\u00e6rmere oss enn noen annen planet. Den er imidlertid innhyllet i en tykk atmosf\u00e6re av karbondioksid \u2013 gassen vi puster ut. Denne atmosf\u00e6ren er s\u00e5 tett at det \u00e5 g\u00e5 gjennom den ville v\u00e6re som \u00e5 vasse gjennom vann.<\/p>\n

Karbondioksidet holder p\u00e5 det meste av varmen fra Solen. Skylagene fungerer ogs\u00e5 som et teppe. Resultatet er en \u201cukontrollert drivhuseffekt\u201d som har f\u00f8rt til at temperaturen p\u00e5 planeten har steget til 465 \u00b0C \u2013 varmt nok til \u00e5 smelte bly. Dette betyr at Venus er enda varmere enn Merkur.<\/p>\n

Uten spesiell beskyttelse ville en bes\u00f8kende p\u00e5 Venus d\u00f8 \u00f8yeblikkelig \u2013 knust av det enorme lufttrykket, kvalt av atmosf\u00e6ren, brent til aske av den brennende varmen og oppl\u00f8st av syren.<\/p>\n

Overflaten p\u00e5 Venus er kartlagt ved hjelp av radar. Kartene viser tusenvis av vulkaner og nedslagskratere. Det finnes to store h\u00f8ylandsomr\u00e5der, med en fjellkjede som er h\u00f8yere enn Mount Everest.<\/p>\n

Dusinvis av romfart\u00f8yer har bes\u00f8kt Venus, men mange mysterier gjenst\u00e5r. ESAs Venus Express har v\u00e6rt i en nesten pol\u00e6r bane rundt planeten siden den ankom i april 2006. De fleste av instrumentene har studert den tette atmosf\u00e6ren og de raskt bevegelige skyene, eller unders\u00f8kt hvordan Solen p\u00e5virker planeten. Imidlertid har den infrar\u00f8de sensoren ogs\u00e5 klart \u00e5 kartlegge deler av overflaten og vise at det kan finnes aktive vulkaner p\u00e5 Jordens nabo.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Venus is the second planet from the Sun, so it is always fairly close to the Sun in the sky. It appears as a brilliant morning or evening \u201cstar\u201d \u2013 […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"esa_banner_image":"https:\/\/www.esa.int\/var\/esa\/storage\/images\/esa_multimedia\/images\/2002\/01\/venus_in_ultraviolet_light2\/17863345-3-eng-GB\/Venus_in_ultraviolet_light.jpg","esa_banner_description":"Venus in ultraviolet light","esa_banner_credit":"L. Esposito (University of Colorado, Boulder), and NASA\/ESA","esa_banner_licence":"ESA Standard Licence","esa_banner_detail_url":"https:\/\/www.esa.int\/ESA_Multimedia\/Images\/2002\/01\/Venus_in_ultraviolet_light2","esa_external_url":"","esa_external_new_window":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":true},"categories":[10,11,12],"tags":[2],"panel":[],"language":[],"age":[],"duration":[],"resource_type":[],"audience":[],"wf_post_folders":[],"class_list":["post-924","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-learn","category-our-universe","category-planets-and-moons","tag-background-article"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/924","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=924"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/924\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2067,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/924\/revisions\/2067"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=924"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=924"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=924"},{"taxonomy":"panel","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/panel?post=924"},{"taxonomy":"language","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/language?post=924"},{"taxonomy":"age","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/age?post=924"},{"taxonomy":"duration","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/duration?post=924"},{"taxonomy":"resource_type","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/resource_type?post=924"},{"taxonomy":"audience","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/audience?post=924"},{"taxonomy":"wf_post_folders","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/wf_post_folders?post=924"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}