{"id":920,"date":"2004-11-15T15:48:00","date_gmt":"2004-11-15T14:48:00","guid":{"rendered":"https:\/\/kids.esa.int\/titan\/"},"modified":"2026-10-08T00:33:47","modified_gmt":"2026-10-07T22:33:47","slug":"titan","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/titan\/","title":{"rendered":"Titan"},"content":{"rendered":"
\n

Titan er st\u00f8rre enn planeten Merkur. Den er ogs\u00e5 den nest st\u00f8rste m\u00e5nen i solsystemet, og den eneste m\u00e5nen med en tett atmosf\u00e6re. Akkurat som p\u00e5 Jorden er nitrogen den viktigste gassen, men Titan er mye kaldere. Overflaten er iskald, med en temperatur p\u00e5 minus 180 grader Celsius. Hvis det ble varmere, kunne Titan kanskje v\u00e6re i stand til \u00e5 huse liv.<\/p>\n<\/div>\n

Inntil NASA-ESA-romfart\u00f8yet Cassini-Huygens ankom i 2004, visste man sv\u00e6rt lite om Titan. Overflaten er skjult under et tykt teppe av oransje skyer.<\/p>\n

\"Titan's
Det f\u00f8rste n\u00e6rbildet av Titan<\/figcaption><\/figure>\n

Den 14. januar 2005 gjennomf\u00f8rte ESAs Huygens-sonde en historisk landing p\u00e5 Titan. Under den 2\u00bd timer lange nedstigningen ble Huygens bl\u00e5st \u00f8stover av h\u00f8ytliggende vinder p\u00e5 over 100 km i timen. Vindene skiftet retning i en h\u00f8yde p\u00e5 7 km og f\u00f8rte Huygens forsiktig vestover i de siste minuttene av nedstigningen. Huygens fant et iskaldt landskap preget av m\u00f8rke kanaler som slynget seg mot en jevn \u2018kystlinje\u2019.<\/p>\n

Titan har en atmosf\u00e6re som best\u00e5r av omtrent 5 prosent metan. Sollysets innvirkning p\u00e5 metanet skaper den tette, oransje disen. (P\u00e5 Jorden brukes metangass til oppvarming og matlaging.) Metanregn fyller av og til de t\u00f8rre kanalene og danner midlertidige elver som sliter bort overflaten og f\u00f8rer l\u00f8st materiale ut p\u00e5 n\u00e6rliggende sletter.<\/p>\n

I l\u00f8pet av mer enn 70 forbiflyvninger av Titan har Cassinis radar- og infrar\u00f8de instrumenter kartlagt store deler av overflaten. De har oppdaget mange merkelige trekk, blant annet enorme sanddyner av hydrokarbonsand, fjellkjeder, metansj\u00f8er og mulige isvulkaner. (Hydrokarboner best\u00e5r av hydrogen og karbon. Eksempler p\u00e5 jorden er kull, sot og tj\u00e6re.)<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Titan is larger than the planet Mercury. It is also the second largest moon in the Solar System, and the only moon with a dense atmosphere. Just as on Earth, […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"esa_banner_image":"https:\/\/www.esa.int\/var\/esa\/storage\/images\/esa_multimedia\/images\/2004\/10\/huygens_probe_descending_through_titan_s_atmosphere4\/18244995-2-eng-GB\/Huygens_probe_descending_through_Titan_s_atmosphere.jpg","esa_banner_description":"Huygens probe descending through Titan's atmosphere","esa_banner_credit":"ESA","esa_banner_licence":"ESA Standard Licence","esa_banner_detail_url":"https:\/\/www.esa.int\/ESA_Multimedia\/Images\/2004\/10\/Huygens_probe_descending_through_Titan_s_atmosphere4","esa_external_url":"","esa_external_new_window":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":true},"categories":[10,11,12],"tags":[2],"panel":[],"language":[],"age":[],"duration":[],"resource_type":[],"audience":[],"wf_post_folders":[],"class_list":["post-920","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-learn","category-our-universe","category-planets-and-moons","tag-background-article"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/920","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=920"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/920\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4740,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/920\/revisions\/4740"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=920"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=920"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=920"},{"taxonomy":"panel","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/panel?post=920"},{"taxonomy":"language","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/language?post=920"},{"taxonomy":"age","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/age?post=920"},{"taxonomy":"duration","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/duration?post=920"},{"taxonomy":"resource_type","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/resource_type?post=920"},{"taxonomy":"audience","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/audience?post=920"},{"taxonomy":"wf_post_folders","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/wf_post_folders?post=920"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}