{"id":484,"date":"2016-06-06T07:56:00","date_gmt":"2016-06-06T05:56:00","guid":{"rendered":"https:\/\/kids.esa.int\/gravity\/"},"modified":"2026-10-08T00:28:44","modified_gmt":"2026-10-07T22:28:44","slug":"gravity","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/gravity\/","title":{"rendered":"Tyngdekraften!"},"content":{"rendered":"
\n

Har du noen gang sett en frukt eller en gjenstand falle ned fra et tre? Og har du noen gang pr\u00f8vd \u00e5 kaste en stein og se den falle? Denne kraften som \u2018trekker\u2019 ting nedover, kalles tyngdekraften.<\/p>\n<\/div>\n

Vi blir stadig tiltrukket av Jorden p\u00e5 grunn av dens tyngdekraft. Det er grunnen til at vi alltid holder beina p\u00e5 bakken. Vi trenger imidlertid ikke \u00e5 v\u00e6re i direkte kontakt med Jorden for \u00e5 bli tiltrukket av den; det holder \u00e5 ikke v\u00e6re for langt unna for at de samme kreftene skal virke. Det er derfor v\u00e5r egen planet g\u00e5r i bane rundt Solen, og M\u00e5nen g\u00e5r i bane rundt Jorden.<\/p>\n

Tyngdekraften bestemmes av et objekts masse. Tyngdekraften mellom to objekter er proporsjonal med objektenes masse, og den avtar sv\u00e6rt raskt s\u00e5 snart vi skiller dem fra hverandre. Faktisk tiltrekker vi ogs\u00e5 objekter med \u2018v\u00e5r\u2019 tyngdekraft, men vi er for lette til \u00e5 kunne se virkningene! Solen er imidlertid s\u00e5 stor at den klarer \u00e5 holde oss n\u00e6r seg selv om den er s\u00e5 langt unna. M\u00e5nen ut\u00f8ver ogs\u00e5 sin tyngdekraft; siden den er mindre og lettere enn Jorden, ville vi, hvis vi kunne veie oss p\u00e5 den, oppdage at vi veier omtrent en sjettedel av det vi veier p\u00e5 Jorden.<\/p>\n

Man kan sp\u00f8rre seg hvorfor m\u00e5nen ikke faller ned p\u00e5 jorden, slik et eple faller fra treet. \u00c5rsaken er at m\u00e5nen aldri st\u00e5r stille. Den beveger seg hele tiden rundt oss. Uten tyngdekraften fra Jorden ville den bare sveve bort ut i verdensrommet. Denne kombinasjonen av hastighet og avstand fra Jorden gj\u00f8r at M\u00e5nen alltid befinner seg i balanse mellom \u00e5 falle og \u00e5 r\u00f8mme. Hvis den var raskere, ville den r\u00f8mme; var den noe tregere, ville den falle!<\/p>\n

Vi sa at tyngdekraften ogs\u00e5 avhenger av avstanden. Hvis vi beveget oss langt nok unna, kunne vi unnslippe dens grep. Det er nettopp det vi pr\u00f8ver \u00e5 gj\u00f8re med romfart\u00f8y. Vi m\u00e5 n\u00e5 og overskride den s\u00e5kalte \u2018flukthastigheten\u2019, som er omtrent 11,2 km\/s (med en slik hastighet ville vi kunne reise fra London til New York p\u00e5 bare ti minutter!). N\u00e5r et romfart\u00f8y n\u00e5r denne hastigheten, kan det bevege seg fritt i solsystemet.<\/p>\n

Inne i et romferge i bane rundt Jorden merker vi ikke Jordens tyngdekraft. Gjenstander faller ikke, de svever; hvis du hopper opp, faller du ikke ned igjen. Det samme skjer med astronautene n\u00e5r de befinner seg p\u00e5 romstasjoner som g\u00e5r i bane rundt Jorden!<\/p>\n