{"id":297,"date":"2019-04-04T12:15:36","date_gmt":"2019-04-04T10:15:36","guid":{"rendered":"https:\/\/kids.esa.int\/esa_test_a_new_pulsar_clock\/"},"modified":"2026-10-08T00:26:33","modified_gmt":"2026-10-07T22:26:33","slug":"esa_test_a_new_pulsar_clock","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/esa_test_a_new_pulsar_clock\/","title":{"rendered":"ESA tester en ny pulsarklokke"},"content":{"rendered":"
\n

N\u00e5r sjekket du klokken sist? Kanskje har du et armb\u00e5ndsur eller en klokke p\u00e5 veggen. Har du noen gang tenkt over hvor n\u00f8yaktig tiden den viser egentlig er? I hverdagen trenger klokker egentlig bare \u00e5 v\u00e6re n\u00f8yaktige med noen f\u00e5 minutter eller sekunder. Men hva om du er forsker, ingeni\u00f8r eller astronaut? Da kan det hende du m\u00e5 m\u00e5le tiden sv\u00e6rt n\u00f8yaktig. ESA-forskere har begynt \u00e5 teste en ny type sv\u00e6rt n\u00f8yaktig klokke som bruker pulsarer! Den kalles \u201cPulChron\u201d og m\u00e5ler tidens gang ved hjelp av radiopulser med millisekundfrekvens fra flere raskt roterende n\u00f8ytronstjerner!<\/p>\n<\/div>\n

N\u00f8ytronstjerner er utrolig tette himmellegemer som dannes av de sammenbrutte kjernene til eksploderende stjerner. De er bittesm\u00e5 sammenlignet med vanlige stjerner og planeter \u2013 med en diameter p\u00e5 bare rundt 10 til 20 km \u2013 men de inneholder mer \u201cstoff\u201d, ogs\u00e5 kalt masse, enn Solen! Noen ganger roterer n\u00f8ytronstjerner sv\u00e6rt raskt. Da kalles de pulsarer, og det er disse som PulChron-forskerne bruker. N\u00e5r pulsarene roterer, sender de ut str\u00e5ler av radiob\u00f8lger som kan oppfanges p\u00e5 Jorden. Effekten ligner litt p\u00e5 hvordan vi ser de blinkende lysene fra et fyrt\u00e5rn. Disse radiob\u00f8lgeutbruddene er s\u00e5 regelmessige at de kan danne grunnlaget for et sv\u00e6rt n\u00f8yaktig klokkesystem \u2013 akkurat det som PulChron-teamet tester.\u00a0<\/p>\n

\"PulChron
Konfigurering av PulChron<\/figcaption><\/figure>\n

Vi har allerede utviklet noen sv\u00e6rt gode metoder for \u00e5 m\u00e5le tid. Den beste metoden vi har hittil er en innretning som kalles et atomur. Elektroner i atomer kan absorbere eller avgi sv\u00e6rt presise mengder energi. Denne energien frigj\u00f8res som en lysb\u00f8lge med en bestemt frekvens \u2013 et bestemt antall hele b\u00f8lger per sekund \u2013 som kan brukes til \u00e5 m\u00e5le tid, akkurat slik antallet hele svingninger til et pendel i l\u00f8pet av et minutt styrer et gulvur.<\/p>\n

Atomklokker kan v\u00e6re bedre p\u00e5 korte tidsskalaer, for eksempel i l\u00f8pet av \u00e5r, men pulsarklokker som PulChron kan v\u00e6re bedre over flere ti\u00e5r \u2013 en tidsperiode hvor enkelte atomklokker kan slutte \u00e5 fungere. Dette betyr at pulsarklokker kan v\u00e6re sv\u00e6rt nyttige for fremtidige satellittnavigasjonssystemer, som for eksempel ESAs Galileo, som krever utrolig n\u00f8yaktig tidsm\u00e5ling over mange \u00e5r.<\/p>\n

\"Lovell
Lovell-teleskopet, Jodrell Bank<\/figcaption><\/figure>\n

Men hva skjer hvis dataene fra en pulsar blir forvrengt \u2013 kanskje av gravitasjonsb\u00f8lger, som er som krusninger i rommet for\u00e5rsaket av kraftige kosmiske hendelser? Det kan f\u00e5 det til \u00e5 se ut som om pulsaren roterer raskere eller saktere i et kort \u00f8yeblikk. PulChron-teamet har tenkt p\u00e5 dette, og derfor bruker de fem store radioteleskoper over hele Europa til \u00e5 observere ikke bare \u00e9n, men hele 18 pulsarer!\u00a0<\/p>\n

Kanskje vil pulsarklokker bli mer vanlige i fremtiden, og sammen med atomklokker hjelpe oss med \u00e5 m\u00e5le tiden bedre enn noensinne!<\/p>\n

\"Galileo
Galileo-satellitten i bane<\/figcaption><\/figure>\n

Et interessant faktum: Pulsarer ble oppdaget i 1967 av den britiske astronomen Jocelyn Bell Burnell. F\u00f8rst trodde hun at de kunne v\u00e6re tegn p\u00e5 intelligent utenomjordisk liv som pr\u00f8vde \u00e5 kommunisere med oss!\u00a0<\/i><\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

When was the last time you checked the time? Maybe you have a wristwatch, or a clock on the wall. Did you stop to think about how accurate the time […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"esa_banner_image":"https:\/\/www.esa.int\/var\/esa\/storage\/images\/esa_multimedia\/images\/2017\/05\/crab_on_lcd\/16946171-1-eng-GB\/Crab_on_LCD.jpg","esa_banner_description":"A pulsar is hidden deep within this supernova bubble. Copyright: NASA, ESA, G. Dubner (IAFE, CONICET-University of Buenos Aires) et al.; A. Loll et al.; T. Temim et al.; F. Seward et al.; VLA\/NRAO\/AUI\/NSF; Chandra\/CXC; Spitzer\/JPL-Caltech; XMM-Newton\/ESA; and Hubble\/STScI, CC BY 4.0","esa_banner_credit":"NASA, ESA, G. Dubner (IAFE, CONICET-University of Buenos Aires) et al.; A. Loll et al.; T. Temim et al.; F. Seward et al.; VLA\/NRAO\/AUI\/NSF; Chandra\/CXC; Spitzer\/JPL-Caltech; XMM-Newton\/ESA; and Hubble\/STScI,CC BY 4.0","esa_banner_licence":"CC BY 4.0 INT or ESA Standard Licence","esa_banner_detail_url":"https:\/\/www.esa.int\/ESA_Multimedia\/Images\/2017\/05\/Crab_on_LCD","esa_external_url":"","esa_external_new_window":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_post_was_ever_published":true},"categories":[26],"tags":[],"panel":[],"language":[],"age":[],"duration":[],"resource_type":[],"audience":[],"wf_post_folders":[],"class_list":["post-297","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-news"],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"","_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=297"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":4394,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/297\/revisions\/4394"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=297"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=297"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=297"},{"taxonomy":"panel","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/panel?post=297"},{"taxonomy":"language","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/language?post=297"},{"taxonomy":"age","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/age?post=297"},{"taxonomy":"duration","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/duration?post=297"},{"taxonomy":"resource_type","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/resource_type?post=297"},{"taxonomy":"audience","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/audience?post=297"},{"taxonomy":"wf_post_folders","embeddable":true,"href":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/wp-json\/wp\/v2\/wf_post_folders?post=297"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}