{"id":113,"date":"2024-06-28T13:37:10","date_gmt":"2024-06-28T11:37:10","guid":{"rendered":"https:\/\/kids.esa.int\/introducing_ariane_6_esa_s_powerful_new_rocket\/"},"modified":"2026-10-08T00:24:17","modified_gmt":"2026-10-07T22:24:17","slug":"introducing_ariane_6_esa_s_powerful_new_rocket","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kids.esa.int\/nb\/introducing_ariane_6_esa_s_powerful_new_rocket\/","title":{"rendered":"Vi presenterer Ariane 6, ESAs kraftige nye rakett"},"content":{"rendered":"

Tre\u2026 to\u2026 \u00e9n\u2026 oppskyting! Raketter er sv\u00e6rt viktige, siden de er det eneste middelet vi har for \u00e5 frakte ting som satellitter fra Jorden til verdensrommet. Selv om vi har brukt raketter i flere ti\u00e5r, blir vitenskapen og teknologien bak dem stadig bedre, og n\u00e5 har ESA en ny type rakett: den\u00a0Ariane 6<\/a>!<\/p>\n

\"Ariane
Ariane 6-teamet ved oppskytningsplattformen<\/figcaption><\/figure>\n

Ariane 6-raketter er komplekse teknologiske konstruksjoner som er over 60 meter h\u00f8ye \u2013 omtrent like h\u00f8ye som 15,5 elefanter<\/a> stablet opp\u00e5 hverandre. Den nederste delen kalles hovedtrinnet, og drives av en v\u00e6skedrevet motor kalt Vulcain 2.1. Det er Vulcain 2.1-motoren og de faste rakettboosterne p\u00e5 siden av hovedtrinnet som f\u00f8rst skyter raketten opp fra bakken, og skaper den flammen og den h\u00f8ye suselyden vi tenker p\u00e5 n\u00e5r vi forestiller oss en rakettoppskyting!<\/p>\n

Deretter kommer den \u00f8vre trinnet, som har en spesiell motor kalt Vinci som kan brukes flere ganger, noe som betyr at en Ariane 6 kan n\u00e5 ulike baner i l\u00f8pet av ett og samme oppdrag. Den \u00f8verste, kjegleformede delen av raketten kalles fairingen. Det er her rakettens last \u2013 kalt nyttelasten \u2013 oppbevares. Fairingen beskytter nyttelasten under reisen ut i rommet, og deler seg til slutt i to f\u00f8r nyttelasten skal slippes ut.<\/p>\n

\"\u00b3Cat-4
\u00b3Studentgruppene fra Cat-4 og ISTSat-1 sammen med koordinatorene for ESAs \u00abFly Your Satellite!\u00bb-prosjekt og representanter fra Exolaunch. Foto: Exolaunch<\/figcaption><\/figure>\n

Ariane 6-rakettene finnes i to varianter. Den f\u00f8rste kalles Ariane 62. Denne har to boosterraketter og kan l\u00f8fte 10,3 tonn inn i lav jordbane (der mange satellitter og den internasjonale romstasjonen befinner seg). Hvis det er behov for enda mer kraft, kan den andre varianten, kalt Ariane 64, brukes. Denne har fire boosterraketter og kan l\u00f8fte mer enn dobbelt s\u00e5 mye som en Ariane 62! Begge rakettene kan frakte nyttelast enda lenger ut i rommet hvis oppdraget krever det.<\/p>\n

Den f\u00f8rste Ariane 6-oppskytningen fant sted 9. juli 2024. Den brakte 16 eksperimenter og sm\u00e5 satellitter i bane, blant annet to CubeSat-minisatellitter som var utviklet og bygget av universitetsstudenter som en del av ESA Educations program \u00abFly Your Satellite!\u00bb<\/a>. Den f\u00f8rste av disse heter 3<\/sup>Kat. 4\u00a0<\/a>(uttales \u201ccube cat four\u201d) fra Universitat Polit\u00e8cnica de Catalunya i Spania. Den hadde med seg flere eksperimenter for \u00e5 m\u00e5le viktige klimavariabler, blant annet et for \u00e5 m\u00e5le jordfuktighet og saltinnhold i havene. Det andre heter ISTSat<\/a>-1, og kommer fra Universitetet i Lisboa i Portugal. Til tross for sin lille st\u00f8rrelse er ISTSat-1 utstyrt for \u00e5 overv\u00e5ke fly som flyr rundt om i verden.<\/p>\n

Har du lyst til \u00e5 utvikle en spesiell satellitt som skal skytes opp med en Ariane 6-rakett? Hva ville oppdraget v\u00e6re?<\/p>\n

Interessant fakta: Ariane 6-raketter skytes opp fra Europas romhavn i Fransk Guyana. Dette ligger bare 5\u00b0 nord for ekvator, noe som betyr at oppskytninger mot \u00f8st f\u00e5r et kraftig l\u00f8ft fra jordens rotasjon!<\/i><\/p>\n